Reiseblogg fra Travellerspoint

Regnskog, rafting og ran

sunny

Etter Incatrailen ble vi noen dager i Cusco for å hvile ømme muskler og for å spandere på oss litt velfortjent massasje. Men vi var fulltallig nå og hadde ikke mye tid og miste, så etter et par dager var det tid for å sette kursen mot neste destinasjon. Peru var egentlig siste land på listen, men ettersom vi hadde tid, råd og lyst, bestemte vi oss for å ta turen oppom Ecuador også. Det medførte en lang busstur på nesten 30 timer uten annet stopp enn ved grensekontrollen. Puha, jeg har blitt en ekspert på å sove i rare stillinger. Etter noen pit stop og en del dager på buss, endte vi tilslutt i Tena.

Tena:
"Ecuador’s facto whitewater-rafting capital sits at the confluence of two lovely rivers, and draws paddlers from all over the world. It’s an attractive, relaxed town where kayaks lie around hotel-room entrances and boaters hang out in pizza joints, rapping about their day on the rapids" - LP

Vi har snakket om rafting siden vi kom til sør amerika, men har av ulike grunner ikke kommet oss opp i gummibåten ennå. I denne whitewater-rafting hovedstaden hadde vi ikke mye valg, men det skulle først skje etter en real jungeltur.

Vi hadde booket oss en tur til Amazonas, der ingen mobiler har signaler, der kun høye gummistøvler duger og der dyrene regjerer. Det var en lang reise; 8 timer med buss fra Tena til Lago Agrio - som er siste rest av sivilisasjon før jungelen overtar - en ny busstur på 2,5 time før vi skulle videre inn i regnskogen med en motorkano. Turen på elven tok rundt tre timer, og vi ble vennlig påminnet om at vi var midt i regnskogen – i regntiden. Det ble en våt tur, regntøy og to plastikkponchoer til tross. Men så var vi der, på den en jungellodge, langt - langt inne i jungelens dyp. Vi skulle sove i bambushytter uten vegger, med strå til tak og med alle slags insekter som husdyr.

Lonni hoppet i elven uten videre research, og fikk til sin forskrekkelse vite senere at den huset både krokodiller, slanger og piraiaer. Men på grunn av regntiden var de mest sannsynlig ikke der likevel :/ Allerede samme kveld, lenge etter middag og solnedgang bar det ut i skogen. Noe smånervøse i ført hodelykter og gummistøvler listet vi oss rundt i skogen på jakt etter slanger, edderkopper, insekter, skorpioner og andre mer eller mindre skumle skapninger. Første regel; se alltid hvor du trår. Du vil nødig forstyrre sør amerikas mest giftige og grønne slange. Det var dog ingen slanger som krysset vår vei den natten, men jungelens mørke og sterke lyder var skumle nok. Vi fikk dessuten se en del insekter i kjempestørrelse, så vi var fornøyde vi :)

De neste fire dagene tilbrakte vi i jungelens dyp, enten til lands eller vanns. Vi stod opp grytidlig om morgenen og var ute til sent på kveld, alt etter dyrenes rytme. Vi fisket etter pirayaer, vi var ute i kano med hodelykter på kvelden for å se etter krokodiller og vi klatret opp i et 56 meter høyt tårn for å se etter fugler. På grunn av årstiden hadde vi dessverre ikke hellet med oss hva angår de større dyrene som anakondaer og krokodiller, men listen over observerte dyr ble likevel ikke så verst tilslutt; aper av ulike slag, delfiner, tukaner, ulike fugler, sommerfugler i alle størrelser og farger, skilpadder og alle slags ekle insekter. Jeg føler også et behov for å nevne kakerlakkene og de 2500 myggene som holdt oss med selskap i lodgen, og som stadig plager oss med stikkene de etterlot. Nå tygger vi malariatabeletter til den store gullmedalje.

I tillegg til alle dyrene vi så, spiste vi også mye eksotisk frukt. Nå vet jeg hvor ananas og mango kommer fra, vi spiste bananer rett fra trærne og vi smakte på mye rar frukt som aldri har funnet veien til Norge. Jeg oppdaget i løpet av disse fire dagene at grønn ikke bare er én farge, at man fort kan bli vant med å snu skoen før man tar den på i tilfelle en kakerlakk har funnet hi for natten og at verken tabeletter, spray eller stift hjelper for de ivrigste myggene. Vi hadde noen fantastiske dager i Amazonas, jeg skulle ønske jeg kunne samle alle de rare, sterke lydene, den deilige, friske luften og den utrolig behagelige atmosfæren i en boks og tatt med hjem til en stressende hverdag. Den boksen hadde hatt en samlet verdi tilsvarende minst 10 spaopphold.

Så var det tilbake til Tena, og vi var klare for rafting! Jeg var den eneste av oss fem som hadde raftet før, så det var en spent gjeng som la i vei. To var ved å trekke seg, men alle gjennomførte. Med glans! På grunn av regntiden (igjen!) var det myyye vann i elven og det ble derfor en ganske vill tur ned de 38 kilometerne vi skulle padle. Vi startet på level 3 + som var en ganske teknisk strekning før vi hadde lunsj og fortsatte på level 4 der elven slo seg sammen med en annen elv. Det var noen heftige strøk og jeg tror jeg la på meg ca 2 liter med vann i løpet av de fire timene vi var i båten. I et par av de roligere strøkene hoppet vi ut av båten og lot strømmen ta oss nedover, artig for ungan! :)

Rafting in Tena; been there, done that. Next destination; Baños.
I Baños kan man gjøre så mangt, og med kun én dag til disposisjon er det ikke sikkert fem jenter kan bli enige om akkurat hva det er de skal gjøre. Så! Kristin og Lene leide en firhjuling og dro på waterfallsafari. Marloes dro på spa med gjørmebad og steinkasting og Lonni og jeg dro til skogs og lekte Tarzan.

Canopying:
” The ‘Canopy’ is a cable system which runs over the canopy (tree tops) of the forest. Originally this system was used around the world by scientists to study birdlife, now it is enjoyed by many as an adventure sport – hook yourself on the cable and enjoy the ride!”

Det var seks kabler som tilsammen utgjorde 2 kilometer med “flyving”. Man fløy fra plattform til plattform over tretopper og fossefall, spektakulært! Det går rimelig fort, så i starten var jeg mest opptatt av hvordan man skulle bremse, fremfor å nyte synet. Men man ”blir fort vant” og i løpet av de neste turene gjorde vi mange sprell mens vi fløy; hang opp-ned, lekte sommerfugl, superman og batman for å nevne noe. På det meste var det 120 meter ned til bakken, så det var høyt nok for en stakkar med antydning til høydeskrekk!

Tiden flyr og det er så mye man skal rekke. Lene og Lonni reiser hjem noen dager før oss og ville helst rekke et par stopp i Peru før de setter seg på flyet hjem. Kristin, Lousy og jeg har vært på reisefot i over fire måneder og var klare for et par rolige dager på stranden før Den Store Retretten. Derfor var det tid for å si takk for denne gang, men før det skulle vi ha vår siste busstur sammen fra Baños til Guayaquil. Til tross for flere advarsler tok vi nattbussen, da tiden går fortere mens man sover og da man slipper å betale for hostell den natten. Vi skulle kanskje ikke ha gjort det, for det hele endte med en ganske guffen opplevelse. En mann kom inn på bussen vår ropte etter verdisaker. Jeg lukket øynene og latet som jeg sov og fikk ikke helt med meg hva som skjedde, før han lente seg over meg og tok sekken min. Min første reaksjon var å springe etter han og ta sekken tilbake. Vi stod og dro i hver vår ende en liten stund mens jeg freste ”NO, NO, NO!”. Han slapp tilslutt og sprang ut av bussen. Først etterpå fikk jeg vite at han hadde veivet rundt med en pistol og at Kristin som satt bak meg hadde våknet opp med pistolen til tinningen. Hun måtte gi fra seg hele magebeltet, inkludert det mest verdifulle en turist på reisefot kan ha; passet. Vi hadde tenkt å krysse grensen til nabolandet samme dag for å slappe av på en strand i nordlige Peru. Uten pass, ingen grensekryssing. Det ble en travel dag for Kristin med mange taxiturer mellom politistasjoner og ulike kontorer, og avskjeden med Lonni og Lene ble ikke helt som planlagt. Enden på visa var at nødpasset til Kristin må sendes fra ambassaden i Chile, da Norge ikke har ambassade i Ecuador. Så nå er vi stuck i Ecuador mens vi venter på dette passet, men vi har funnet oss en deilig strandby med herlig temperatur, kilometer med strand og en kul rastafaristemning. Ikke det verste stedet å vente :)

Kommer passet i tide? Rekker vi flyet hjem?

  • to be continued*

Skrevet av monaloca 17:38 Arkivert i Ecuador

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint