Reiseblogg fra Travellerspoint

Back to life, back to reality

sunny

JA! Passet til Kristin kom i tide, men det var også bare så vidt! Passet ankom Guayaquil på mandag, og vi dro fra bungalowen vår i Montañita grytidlig tirsdag morgen. Vi ankom Guayaquil kl 09, Kristin fór av gårde i taxi for å hente passet på det norske konsulatet, før vi satt oss på bussen til Lima kl 14.00. Hvis ikke passet hadde kommet den dagen, måtte vi rett og slett overlatt Kristin i Montañita på Europeiske reiseforsikring sin regning. Ja takk til små marginer!

Når alt kom til alt, fikk vi de etterlengtede dagene våre på stranden som vi hadde planlagt, dog i et annet land enn først tiltenkt. Vi har tilbrakt en uke på denne lille rastafariplassen kalt Montañita, og vi har nytt hver en dag. Kristin og Marloes bestemte seg for å ta dykkelappen ettersom de begge hadde lyst, tid og råd til det. Jeg har allerede dykkesertifikatet i boks og tilbrakte derfor alenetid på stranda mens jentene leste teori og ble kjent med livet under vann. Temperaturen var upåklagelig! Det var sol og varmt hver eneste dag, til tross for at det faktisk er regntid i Ecuador på denne tiden. På kvelden (jeg bør vel også føye til natten) vandret vi rundt i singlet og vifta på rommet måtte jobbe flittig så det var mulig å få sove.

Montañita er en sjarmerende, liten landsby som ligger helt nede i vannkanten. Det er høy rastafaristemning, det er jøglere og flammeblåsere i gatene og det er hosteller av bambus med hengekøyer i hagen. På den uken vi var der rakk vi å få en god del nye venner; alt fra andre reisende til lokale dykkeinstruktører. En av de belgiske guttene vi reiser med har også dykkersertifikat og sammen ble vi enige om å teste ut korallene. Det var ikke like klart og fargerikt som de revene jeg har dykket ved før, men dykkingen er alltid morsom i seg selv og vi så en diger havskilpadde! Vi hadde to tanker (= to dykk) og på grunn av nitrogen fra det første dykket som må ventileres ut av kroppen, måtte vi vente i båten en god stund før vi kunne gjennomføre dykk nr to. Jeg var skeptisk til min tendens til å bli sjøsyk, men pillene jeg hadde tatt på forhånd avverget det. Jeg skulle derimot ønske jeg hadde vært like nøye med solkremen…

Nå er det slutt! Turen er over!! I skrivende stund driver jentene og pakker for siste gang og jeg skriver min siste reiseblogg. I morgen setter vi oss på flyet, med retning Amsterdam og Oslo. Det er så mange ting jeg gleder meg til ved å komme hjem, men det er like så mange ting som blir trist å forlate. Aller mest kommer jeg til å savne jentene mine. Vi har hatt våre uenigheter og frustrasjoner underveis, det er ikke til å legge skjul på. Men vi har tilbrakt så og si hvert minutt av hver en time sammen siden den 3. januar, så noe annet tror jeg ville vært unormalt. Vi har sovet sammen hver eneste natt og vi har spist alle måltider sammen. Vi har delt både gleder, mindre sorger, opplevelser, og enkelte frustrasjoner sammen så vel som busseter, tannkrem og en og annen ren sokk eller truse. Vi har hatt en fantastisk tur, spekket med opplevelser som gir minner for livet. Listen over ”Linns underverker” har fått tilstrekkelig med ”check – haker” i løpet av disse (nesten) fem månedene.

Siden jeg tok juleferie den 18. desember har jeg knapt hatt på vekkerklokke en eneste gang. Ingen har forventet noe av meg eller fortalt meg hva jeg bør eller må gjøre. Hver dag har vi blitt plystret på og fått fine kommentarer på gata, vi har spist på restaurant opptil flere ganger om dagen og når ”skittentøyskurven” er full leverer vi klærne til vaskeriet (dog med litt blandet hell). Ah, hvilket herlig liv.
Likevel skal det bli godt å komme hjem til det normale hverdagsliv. Tross alt elsker jeg fredager, her nede spiller det ingen trille om det er søndag eller torsdag. Vi har gjort vårt beste med timingen og satser på sol og varme kvelder fremover, det er allerede mange avtaler i kalenderen. Det er heller ikke til å legge skjul på at det skal bli digg med varm dusj, og at man har muligheten til å slenge seg ned på en sofa dersom man er sliten eller har lyst til det. Jeg har ikke sittet på en sofa på fem måneder!! Det skal også bli greit å slippe å leve i en sekk full av plastposer; grønn for undertøy, blå for shortser… Mest av alt gleder jeg meg selvsagt til å komme hjem til en fantastisk kjæreste som jeg har savnet masse og selvsagt gleder jeg meg til å se familie og venner igjen også. Så kanskje blir det ikke så verst likevel, når man bare får landet i Norge og landet i hodet ;-)

Back to life, back to reality…

Skrevet av monaloca 13:47 Arkivert i Peru

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint