Reiseblogg fra Travellerspoint

Søndagshilsen fra Bariloche

... fra snorkling til brevandring

storm

Så kom vi oss omsider til El Calafate, hvor vi tilbrakte (enda) noen fantastiske dager i et fantastisk landskap (jeg advart dere mot dette!) Selve bussturen nedover til 52. breddegrad sør var ikke særlig fantastisk i seg selv. Landskapet er et flatt, tørt, vindfullt ingenting som ender opp i ingenting. Men El Calafate hadde sin sjarm, selv om den minte meg mer om en øde liten by i Texas enn en populær trekking destinasjon. Vi var uansett ikke i El Calafate for å campe i fjellheimen, men for å se den blå isbreen Perito Moreno.

Fra Lonely Planet:
”Few glaciers on earth can match the suspense and excitement of the blue-hued Glacier Perito Moreno. Its 60 m jagged ice peaks sheer off and crash land with huge splashes and thunderous rifle-cracks, birthing small tidal waves and large bobbing icebergs – while your neck hairs rise a tingling.”

Isbreen er 35 km lang, 5 km vid, 60 meter høy og et vanvittig syn der den skyter opp av det grønne isvannet. Vi stod en time og bare beundret den, mens vi hørte på hvordan det tordnet og knaket inne i isen og så store isflak løsne fra breen for deretter å drønne ned i vannet og lage små flytende ”isfjell”. Vi kunne stått der en time til, vi var helt fasinerte alle tre og prøvde desperat å fange denne enorme isklumpen på et bilde godt nok til å kunne gi dere der hjemme et visst inntrykk av det utrolige fenomenet foran oss. Vi skal ha for de tusen forsøkene, og turen var heldigvis ikke over ennå. Det var tid for båttur og BREVANDRING! Først fikk vi en 30 minutters båttur langs isbreen før vi ble satt i land. Etter at vi hadde fortært den medbrakte lunsjpakken fra hostellet, fikk vi fastspent noen seriøse isbrodder på skoene og vi fikk en enkel instruksjon i hvordan man beveger seg på en isbre. Ut på tur aldri sur. Vi hadde to utrolig morsomme timer på isen og rett før det var på tide å gå ned igjen tok guiden oss med til en provisorisk bar, hvor vi fikk whisky med is – naturligvis rett fra isbreen. Salut!

Etter to dager i El Calafate fikk vi en smakebit av den berømte route 40, til El Chalten.

”El Chaltén is Argentina’s trekking capital and one of Patagonia’s top traveler magnets, this small but growing village is set in a pretty river valley. Travelers come for the extraordinary snowcapped towers of the Fitz Roy range, offering world – class hiking and camping – along with astounding mountain scenery.”

Som sagt; ikke en teltplugg hadde fått plass i våre allerede stappfulle sekker, og planen var i utgangspunktet ikke å dra til Patagonia og trekking-heaven i det hele tatt. Men ryktene om den utrolige isbreen hadde likevel satt oss i bevegelse sørover og vi befant oss nå i den sjarmerende lille bygda, med en vanvittig fjellheim rundt oss, snødekt og vakker. Det verket i kroppen etter å legge ut på tur, men de fleste utfluktene krevde ordentlig utstyr (les telt og primus!). Det var likevel noen muligheter for dagsturer, hvor du kunne komme deg godt oppi fjellheimen og nyte synet av både isbreer, laguner og vakker natur. Som seg hør og bør ble jeg syk akkurat de to dagene vi var i El Chalten og hadde verken lyst, mulighet eller energi til å legge ut på lange dagsturer uten en smule mat i magen. Kristin og Marloes la dog ut på tur og overlot meg til å nyte synet fra bunnen av dalen. En av dagene tok jeg likevel en liten tur for meg selv, til to lavere utkikkspunkt. Jeg ble overlatt til meg selv tilstrekkelig lenge nok til å oppdage at jeg faktisk har begynt å tenke på engelsk. Igjen. Jeg husket de glade dager i Guatemala da jeg tilslutt tenkte på spansk og drømte på engelsk. Foreløpig er drømmene norske (så vidt jeg kan huske) men i og med at det meste går på engelsk (Marloes er fra Holland), har altså tankevirksomheten også konvertert til dette språket. Strange.

Anyway; jentene kunne rapportere om to flotte turer. Jeg kunne rapportere om at jeg har blitt altfor tilvendt dette sosiale livet til å bli forlatt for flere timer av gangen.

Vi hadde bare en overnatting i El Chalten før vi tok bussen nordover til Bariloche. Den tre timer lange smakebiten av route 40 fra El Calafate til El Chalten dagen før var bare en liten vits. Vi snakker 30 timer på en RUTEBUSS hvor luftesystemet var ødelagt, doen stinket så de (vi!!) bakerste i bussen måtte bruke luktesalt under nesa for ikke å kaste opp, og hvor vi kun fikk servert to måltider – bestående av kun tørt, hvitt brød. Det skal også nevnes at route 40 er kjent for sin mangel på asfalt. Det virket til tider som om bussjåføren SIKTET på hullene i veien og støvet virvlet til og med inni bussen, enda luftesystemet for lengst var ødelagt. Toppen av kransekaka; vi kom (endelig!) frem til Bariloche kl 01 på natta og hostellet ville ikke ta i mot oss før 07.30. Dette visste vi om og vi var forberedt på å tilbringe natten på busstasjonen. Men vi trodde helt ærlig at vi skulle få lov å sove inne på busstasjonen, ikke utenfor i den kalde vinden og med sinte vakthunder gjøende rundt oss. I guess, etter alle de fantastiske opplevelsene og utsiktene vi har hatt den siste uken ville en eller annen rettferdiggjørende kraft minne oss om at backpacking ikke BARE handler om ”ohh” og ”wow” og ”o-la-laaa”.

Backpacker turnes in to flashpacker.
På alle hosteller sitter folk med egne PC’r i fanget, det viftes med både iPhones og iPods og jeg har faktisk sett noen IPads også. Det er slutt på de gode gamle køene på internettcafeen med tilmålt tid til å sende meldinger hjem. På en måte er det veldig deilig og lettvint å ha sin egen PC og jeg kan skrive Æ Ø Å! På en annen måte blir det mye mer asosialt og på en tredje måte noen ganger FOR tilgjengelig. Det beste med å ha med PC er jo at man kan legge inn bilder etter hvert, så man slipper å vokte over de 20 brente CDne, inneholdende hele poenget med turen. Til tross for litt flash er de små stusselige gleder i hverdagen de samme; man setter plutselig pris på å få vekslet 100 lappen sin i kiosken, man blir overlykkelig over å komme til et hostell med et bad hvor man kan låse døren og faktisk få dusje alene, man blir superletta over at det er dopapir på bussen eller når de du deler ”dorms” med ikke lager rare lyder om natta. Akkurat nå sitter jeg og gleder meg som en unge til at klærne mine skal komme tilbake fra vaskeriet så jeg kan ta meg en dusj (bak låst dør!) og kle på meg RENE KLÆR. Hvis det er like mange plagg i posen som da jeg leverte den og det i TILLEGG er de samme fargene på klærne er dagen komplett. For å si det sånn, jeg har noen rosa aktige t skjorter nå som jeg ikke hadde da jeg kom, og jeg har IKKE shoppa….

Vi koser oss veldig på tur og har det kjempe bra sammen. Det går unna i et forrykende tempo, så det er deilig med de små lommene med pustepauser innimellom. Som den dagen i El Chalten da jeg vandret mutters alene i den argentinske fjellheimen og oppdaget at jeg tenkte på engelsk :)

Vi er flinke til å minne hverandre på hvor heldige vi er og til å fortelle hverandre hvor mye vi setter pris på det vi ser og opplever. Nå håper vi at vinden løyer i Bariloche, slik at vi kan dra på kajakktur i morgen som planlagt. Ny dag – nye opplevelser (og 500 nye bilder!).
Noen ting glipper på bloggen, jeg oppdager det først når jeg ser på bildene. Jeg har blant annet glemt å fortelle om min nye fasinasjon for Capoeira etter at vi var på et forrykende Capoeirashow i Brasil, det har glippet for et par botaniske hager og et trommeshow og jeg tror også jeg har glemt å fortelle om den dagen jeg stod på grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay, nesten med en fot i hvert land. Hovedpoengene kommer dog med og jeg setter kjempepris på alle de koselige tilbakemeldingene på bloggene mine; tusen takk :D

Jeg poster denne bloggen nå og sender en ekstra tanke og hilsen til min kjære mamma som i liket med mange andre av mine blogglesere har en helt spesiell dag i dag; morsdag. Gratulerer – du er den beste mamman i verden (og nå har jeg jo lett litt) ;)

Hasta pronto!

PS, skal prøve å få oppdatert bilder snart, men så var det dette med det asosiale flashpackerlivet… :B

Skrevet av monaloca 11:39 Arkivert i Argentina

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint