Reiseblogg fra Travellerspoint

Av denne blogger: monaloca

Favela

FAVELA er et begrep som brukes i Brasil om områder som er slum eller fattigkvarter.. Favelaer er ofte kjennetegnet ved en nærmest total mangel på gatenavn, elektrisitet, telenettverk og sanitæranlegg. Favelaer har ofte problemer med narkotikarelatert gjengkriminalitet.
De mest beryktede favelaene ligger rundt Rio de Janeiro, like ved luksuriøse leiligheter og dermed som et tydelig tegn på den enorme forskjellen mellom fattige og rike. I 2004 antok man at 30 prosent av Rios innbyggere bodde i favelaer. I dag 2011 er det rundt 30 slike favelaer i Rio de Janeiro.

Vi besøkte den største favelaen i latin amerika, den heter Rocinha og huser mellom 200 – 250 000 mennesker. Det var en veldig spesiell opplevelse å se hvordan en favela ser ut fra innsiden. Vi hadde selvsagt med oss en guide, man får ikke gå inn i en favela alene. Turen startet med at vi alle måtte hoppe bakpå en motorsykkel som tok oss til toppen av fjellet, favelaen har vokst seg større og større og har nå tatt over hele fjellsiden. Det var en av de turene min kjære mor er glad for at hun ikke vet om før de er over, ettersom ”los motor taxis” kapper om å komme først til toppen. Deretter fikk vi gå ned igjen, gjennom de trange ”gatene” i favelaen. Det er kanskje mer riktig å kalle det stier ettersom ”gatene” var smalere enn min egen skulderbredde enkelte steder. Det myldret av søppel, barn, katter, mennesker, bæsj og dårlige ”hus”.

Guiden fortalte oss om livet i en favela, og tross fattigdom og nød har de likevel opprettet et slags system som fungerer for dem. Alle ”motor taxis” har fargede vester. Du må vite hvor du skal, for de ulike vestene impliserer ulike stoppesteder på vei mot toppen. De har organisert en egen barnehage og egen skole og de får strøm fra en privat leverandør ettersom ingen av dem betaler skatt til staten og derfor ikke har krav på strøm. Vann kan de hente fra ulike vannstasjoner tre ganger om dagen, da er vannet ”på” i 30 minutter før det stenges igjen. På et vis er det imponerende hvordan de klarer å klamre seg fast oppi fjellsiden, til tross for mangel på sanitærforhold, penger og søppeltømming. Stanken preger likevel sanseinntrykkene, og jeg var ganske opptatt av å ha kontroll på hvor jeg satte foten på den smale veien ned.. Kristin observerte en rotte som hun først tok for å være en katt på grunn av størrelsen!

Favelaen er kontrollert av en av de tre store narkobandene som regjerer i Rio de Janeiro, ADA; Amigos dos amigos. Dersom det oppstår problemer i favelaen eller noen ”uønskede” er på vei inn, sender de signaler til hverandre ved hjelp av fyrverkeri. Heldigvis var det lite fyrverkeri å spotte på himmelen da vi var der..

Vi var usikre på om vi skulle delta på en slik tur, at det skulle føles som om vi var på vei gjennom en dyrehage med de fancy kameraene våre. Men guiden kunne forsikre oss om at vi var velkomne til å se hvordan det var med egne øyne, ettersom media har en tendens til å servere en helt annen historie. Til tider var det vi som var dyrene i dyrehagen der vi gikk med våre backpackersandaler, bulende lommer og dårlige skjulte kameraer. Det beste med hele opplegget er at en prosentandel av de pengene vi betaler for turen, går tilbake til menneskene i favelaen. Det er selvsagt også hovedgrunnen til at de lar oss spasere gjennom deres liv og elendighet på den måten som vi gjør. Dersom du noen gang er i Brasil og får sjansen til å delta på en slik tur vil jeg anbefale det på det sterkeste. Det er en ”opplevelse” til ettertanke.

Skrevet av monaloca 12:36 Arkivert i Brasil Kommentarer (0)

Rio de Janeiro

semi-overcast 32 °C

Hallooooo fra Rio :)
Første blogg fra overseas… and its all good ;) Etter noen triste avskjeder og en grytidlig (evt. sen, alt ettersom vi ser det) takeoff var vi endelig på vei til Sør Amerika, natt til 3. januar. Det har vært mange uker (måneder!) med forberedelser og iherdig sparing så det var greit at det endelig skulle skje noe. Turen gikk som håpet og forventet! Alt var i rute, men vi måtte likevel springe litt mellom terminaler i Paris. 3 + 12 timer i et flysete er ganske lenge, men med filmer, TV SPILL, bevertning og godt selskap går det likevel ganske så greit.
Vi ankom Rio de Janeiro på kvelden og så ganske snart den store kristus statusen rage 710 meter over oss. Han følger oss nesten overalt hvor vi beveger oss. For to frosne sjeler var den varme, fuktige luften som balsam. Marloes, venninnen min fra Holland, kom til hostellet noen timer etter oss og vi var fulltallig. I skrivende stund er vi i ferd med å forlate Rio, etter en uke med mange gode opplevelser; en botanisk hage, et besøk i en liten bohemsk, koselig del av byen kalt santa teresa, en guidet tur i latin amerikas største favela med mer enn 200 000 mennesker i, to turer til to ulike marked, beaching på berømte copacabana, vi har vært hos Kristus og vi har tatt den obligatoriske turen med taubane til Rios ragende ”sugerloaf”, vi har møtt mange hyggelige mennesker og vi har selvsagt testet utelivet i Rio. All good :) Vi kommer oss frem med buss, metro og taxis og har en deilig følelse av å ”takle” denne store, fremmede byen.

Vi bodde tre netter på et hostell kalt ”harmonia”, men måtte dessverre flytte til et annet sted etter fire netter da det er ”high season” og fullbooket. No more harmoni ;) Vi flyttet derimot til en leilighet som ligger midt mellom strendene Copacabana og Ipanema, de to største og fineste strendene i Rio. Vi har testet begge strendene og kan melde om sol, muskler, homser og tanga i en skjønn forening. Altså får vi en sjarmerende nordisk grisefarge, underholdning og D vitaminer i ett og samme åndedrag :) Folk løper langs stranda i de rareste ”uniformer”, og vi skulle gjerne hengt oss på, men de 35 varme og den tunge og fuktige luften har foreløpig gjort utfordringen for stor for oss.
Vi koser oss! Vi har allerede kjøpt våre første havaianas, delt dorms med halvfeite amerikanere i grønne boksershortser, gått gatelangs med lonley planet og identifisert oss som de gringoene vi er. Hører rykter om snøkaos hjemme, men det påvirker oss i svært liten grad. Her handler det om kristus, svettetokter og portugisiske gloser. Jeg vet det er slemt å si det, men det er nesten for varmt. I går kveld (lenge etter solnedgang!) hadde jeg et vanskelig dilemma; når jeg stod stille fikk jeg nesten ikke puste og svetten rant. Når jeg gikk fikk jeg litt ”vind” og det føltes bedre, men å gå er det samme som å anstrenge seg så da svetter man ennå mer. Misforstå meg rett; det er DIGG med varmegrader. Singlet hele døgnet.

Vi føler oss ganske trygge, til tross for å være i en by med så mange mennesker og så mye kriminalitet. Vi vandrer gatelangs og tar oss frem med kart og dårlig stedsans. Det er politi å se, men ikke nødvendigvis så betryggende når du hører de plystrer og roper etter deg…. Portugisisk derimot er ikke et enkelt språk, og få kan snakke/forstå engelsk. Jeg må si jeg gleder meg til å komme til Argentina der jeg kan skjønne hva som står på menyen og hvor jeg kan spørre om veien og faktisk forstå svaret! Men vi har litt å se og gjøre i Brasil før vi kommer så langt. Paraty neste stopp!

To be continued :)

Skrevet av monaloca 17:53 Arkivert i Brasil Kommentarer (0)

Rio de Janeiro  Paraty  Trinidade  Paraty  São Paulo

Fram og tilbake er like langt...

rain 34 °C

Torsdag 13. jan.

Etter en uke i Rio var tiden kommet for å ta de første skrittene i retning Lima. På hostel Harmonia hadde vi fått anbefalt å dra til Paraty, kun fire behagelige busstimer unna. And so we did. Paraty er en liten, superkoselig by i ekte Antigua stil. Gater av brostein og gamle, koselige hus tett i tett. Marloes og jeg gikk straks i minneboksen og drømte oss tilbake til vår fantastiske tid i Guatemala for tre år siden. Det er fortsatt high season og vi hadde ørlite stress med å finne ut hvor vi skulle sove for natten. Etter noen svette runder med full oppakning rundt i den lille byen fant vi tilslutt et hostel som hadde rom i herberge for oss. Casa do Rio er et perfekt lite hostel, med en koselig bakhage med hengekøyer, bar, trådløst internett og mange koselige mennesker:) De fleste farter rundt med laptop og/eller iPhone, så trådløst internett er verdsatt!

Paraty i seg selv byr ikke på så mange muligheter eller severdigheter utenom de koselige gatene og husene, men det er mulig å hive seg med på allverdens av tours; kajakkturer, båtturer til skjulte øyer, waterfalls etc. Vi har derimot fått litt panikk over prisene i Brasil og hvor mye penger som flyr ut av kontoen, så vi tok den billige versjonen og trasket til nærmeste strand. En av kveldene gikk vi ut med en gjeng fra hostellet, men utelivet i Paraty er ikke noe å skrive hjem om, så det lar jeg være :)

To dager i Paraty var nok og vi følte for å lee på oss igjen. Etter en særdeles svett tur på lokalbussen uten noe som helst kontroll på sekkene våre, var vi fremme i den lille jungelbyen Trinidade. Trinidade er kjent for sine fantastiske strender, tett regnskog og en deilig, avslappende atmosfære. Alle trasker rundt i bikini og rastafariene har flammeshow i den eneste gaten som finnes. Vi har tatt inn på hostel Kaissara. Bortsett fra regn(!) og mygg er vi særdeles fornøyde. Vi har til og med fått oss en egen hund som følger oss hvor hen vi går i li og fjell. Marloes har kalt den Marte (sorry søster).

I skrivende stund er vi i Trinidade på andre dagen. Vi er gira på å komme oss til Iguazu falls og krysse grensen til Argentina, men for å gjøre det må vi ta turen tilbake til Paraty og om São Paulo. I utgangspunktet hadde vi planer om å forsøke å unngå den sistnevnte byen som er Brasils største, men når veien først tar oss dit kan vi like gjerne overnatte og se hva den har å by på. Når 20 millioner velger å bosette seg der, må det jo være noe å ta seg til :) Vi har noen waterfalls og strender til som skal utforskes i Trinidade, så vi krysser fingrene for at sola titter frem i morgen. Stort sett har det kun regnet om kvelden/natten og det er jo greit. I dag har det derimot regnet hele dagen mer eller mindre, kjedelig. Det er fortsatt så varmt at vi dro til stranden, men litt plagsomt med alt regnet i øynene hele tiden ;)

15. januar
Siste kveld i Trinidad… Været har vært så som så. Det har vært nok sol til at vi har kunnet få et inntrykk av hvilket paradis dette stedet er når det er ”riktig vær”, men det har også vært nok regn til at vi har fått erfare hvor lite det er å ta seg til hvis været er ”feil”. Strendene er veldig fine med krystallklart blågrønt vann på en god dag og vi har testet alle fire av dem. George, den engelske eieren av hostellet, tok med oss og fire jenter fra Argentina til ”those fantastic waterfalls”. Såå fantastiske var de vel ikke, men det var fint nok og det var moro å bli slukt av ”the rock that swollows”, skli i en ”natural slide” og klatre i/ut av en grotte (i bikini!) I dag gikk turen til en ”natural pool”, som ikke var all that natural likevel. Etter en del klatring og søle skliing (all natual and still in bikini!) kom vi frem til dette ”bassenget”. Men det viste seg at det var ikke atskilt fra det store hav likevel, ettersom båter stadig kom inn og slapp av de lateste og feiteste som ikke orket å skli på søla gjennom skogen. Been there done that.

Vi har også testet beachparty i rastafaristyle, det ble litt i overkant av fletter, jointer og såpebobler for min del, men den lokale ølen er god nok :) I morgen setter vi kursen mot Iguazu falls. Veien dit er lang og går om Paraty og São Paulo, til sammen snakker vi minst 22 timer på buss. Bare å lade opp ipod’n!

16. januar…
Tilbake på hostel Casa do Rio i Paraty. En strek i regningen. For å komme oss til São Paulo måtte vi om Paraty, men planen var å hoppe direkte over på bussen til SP. Dessverre er det ikke ledige seter på bussen før i overimorgen, så vi må tilbringe 1,5 dag her… Det er bare lokale busser som går mellom Trinidade og Paraty, og turen tilbake var skummel nok. Det regnet så mye i går at deler av veien har forsvunnet med vannmassene, og bussene er ganske slitte og slitne fra før, så den ekstra belastningen med dårlige veier var en dårlig kombinasjon. Bussen var i tillegg så full at vi måtte stå trøkt sammen i midtgangen. Tross en stigende bilsyke fra svingete veier og turistmage var jeg ganske rolig helt til de lokale begynte å få panikk og rope at bussjåføren måtte åpne døra så vi kunne komme ut.. Det ble litt svett der et øyeblikk, men i motsetning til bussen som hadde avgang før oss og som nå stod fast i en grøft midt i en bakke – klarte vi oss og kom oss til Paraty. Tilbake til det koselige (om enn litt skittene) hostellet med hengekøyer, good hostel feeling og TRÅDLØST INTERNETT (ekstra verdsatt etter dager uten connection med omverdenen)!

Skrevet av monaloca 12:39 Arkivert i Brasil Kommentarer (0)

Dont cry for me Argentina

Iguazu falls

sunny 33 °C

Vi forlot Paraty tidlig en tirsdags morgen for å ta bussen til São Paulo. Etter litt research i bibelen vår, Lonely Planet, kom jeg frem til at jeg aldeles ikke hadde lyst til å dra innom denne store, kriminelle, forurensede byen hvor det egentlig ikke er noe å ta seg til for en stusselig backpacker (bortsett fra å klatre opp i et tårn for å se på alle de 20 millioner menneskene og husene deres). Not worth it. Men vi måtte uansett om São P. for å komme oss videre til Iguazu. Bussturen fra Paraty til S.P tok bare seks timer. Verre var det med neste tur som er beregnet til 16 timer. Etter to timers ventetid på bussterminalen i São P. hoppet vi likevel på med friskt mot og satte kursen mot Foz do Iguazu.

Vi kom frem til Foz do Iguazu tidlig en onsdags morgen og fant oss et hostel (eller hostellet fant oss, via en noe slitsom fyr som frekventerte bussterminalen i Iguazu). Etter frokost og en dusj hoppet vi på lokalbussen til fantastiske Iguazu falls. Og her bør jeg sette av et par sider for å beskrive de utrolig mektige naturopplevelsene vi hadde mens vi vandret langs denne kilometerlange grensen til Argentina, ”kun” skilt av 275 fantastiske fossefall (som visstnok kan fylle 36 svømmebasseng av olympisk størrelse på under ett minutt!) Derimot kan verken ord eller bilder rettferdiggjøre den mektige opplevelsen, den må rett og slett bare oppleves.

Torsdag; endelig tid for å krysse grensen til ARGENTINA! Fossene må oppleves fra både den brasilianske siden og den argentinske siden, så hvilket sted passer bedre å krysse grensen enn nettopp Rio de Iguazu!? Lykkelige over å være i et spansktalende og atskillig rimeligere land forberedte vi oss for en ny dag med ubeskrivelige naturopplevelser. Og vi ble ikke skuffet! I tillegg toppet vi dagen med en båttur INN I en av de 275 fossene og nedover elven, før vi fikk en jungelsafari med utsikt til både kjente og ukjente dyr. Det ble en særdeles fuktig tur, verdt hver en centavo.

Vi bor på Bambu hostel, et veldig koselig hostel hvor vi deler rom med 7 andre backpackere. Det går helt fint å dele rom med andre folk, men helt seriøst – hvis du snorker så er ikke ”dorms” noe for deg! Vi har bestemt oss for å være her en natt til (snorkeren dro i dag!) før vi setter kursen mot Buenos Aires i morgen (lørdag). Av hva vi har hørt og lest er vi forberedt på å bli fanget av de pene menneskene, de gode biffene og de saftige biffene i Buenos Aires, så planen er å ikke ha noen plan før vi har vært der i den tid som byen krever!!

Bilder kommer!! At least I have to try :)

Skrevet av monaloca 11:31 Arkivert i Argentina Kommentarer (0)

Rubia, rubia una foto por favor!!

Buenos Aires

sunny 32 °C

18 timer i et bussete, kun med en stopp på 10 minutter, høres veldig lenge ut. Og det ER mange timer, men det går overraskende bra når bussetet kan gjøres om til en seng, når vi har en Marcelo som serverer oss tre måltider (inkludert det du måtte ønske av alkohol), og når det ruller filmer over din private, lille TV skjerm. Lenge leve cama suite!

Vi kom til Buenos Aires for en uke siden, and we are loving it! Vi har vært flinke backpackere og tatt undergrunnen hit og dit, med og uten oppakning. Byen er stor, vill og vakker og delt inn i ganske oversiktlige ”barrios” (bydeler) som alle har sitt og by på.
Vi bor i PALERMO, en bydel for de unge og hippe (vi føler oss hjemme her) som er kjent for sine mange barer og fine parker. Det går for å være et av byens beste og tryggeste strøk, alle mødre bør være fornøyde. Forrige søndag tok vi turen til SAN TELMO, med sine sjarmerende brostensgater og vakre bygninger ble vi straks betatte. På søndager spres det et gedigent marked over en kilometer lang gate, som ender opp i en plaza med et antikt marked og tangoshow. Markedet, tangoen, folkene og selv varmen var verdt turen, selv om vi dog var noe støle og trøtte etter den 18 timers lange bussturen. No time to waste!

Maradonna er omdiskutert i Argentina, han har ikke lenger den heltestatusen han engang hadde, men i bydelen han vokste opp, LA BOCA, dyrkes han fortsatt som en gud. Det sitter faktisk en tro kopi på torget, som livnærer seg av å ligne på guden himself. For ca 30 kr kan du være så heldig å få selveste ”Maradonna” inn i fotoalbumet ditt. Han kommer ikke inn i mitt. Men det gjør derimot bildene av gatene i denne bydelen, fylt av hus i alle farger og med alle slags kreasjoner kommende ut av vinduer og dører og andre ”hull” du måtte ha i huset ditt :) Vi betalte også noen pesos for å entre fotballstadioen til La Boca Juniors, som er et av de to største lagene i Buenos Aires, og Maradonnas gamle klubb. Dessverre har ikke sesongen startet ennå, hvis ikke skulle vi selvsagt fått med oss en Argentinsk fotballkamp som er et must for selv de ikke-særlig-fotballinteresserte.

RECOLETA er en av de rikeste bydelene i Buenos Aires, og her finner man en av byens hovedattraksjoner, Cementerio de la Recoleta; en gedigen kirkegård for Argentinas elite. Her ligger flere presidenter og andre høyheter gravlagt, men den mest besøkte graven er graven til Eva ”Evita” Peròn. Kirkegården minner ikke om noen vanlig kirkegård, de døde har alle sitt lille kapell med kister, bilder, minneplater og engler. Gjerne i marmor… Spesielt.

Selve sentrum, EL CENTRO, handler om buisness og shopping, men det er også her man finner de mektigste og vakreste bygningene, de fineste plazaene og ikke minst; Evitas balkong.

I 1976 tok de militære over makten i Argentina, og titusenvis av mennesker ble bortført og drept. Mødrene til de forsvunne har siden samlet seg på Plaza de Mayo i en demonstrasjon for å få vite hva som har skjedd med deres bortførte sønner og døtre. Mødrene får nok aldri vite hva som har skjedde, men hver torsdag samles de på den store plassen og går en protestmarsj for sine tapte sønner og døtre. Det var en sterk opplevelse å se de gamle konene gå under bannere med støtte fra familiemedlemmer og med bilder av sine bortførte barn.

Buenos Aires er kjent for sitt rike uteliv med utallige nattklubber av variert slag. De tuller ikke når de kaller det nattklubber. Argentinere tar seg en sen siesta i 20 – 21 tiden, de spiser middag mellom 22 og 24 (flere restauranter åpner ikke før kl 22!) og så går de ut i 01 – 02 tiden og danser til 05 – 06 tiden om morgenen. Puha, det er hardt å være wannabe argentiner! På fredag fikk jeg med jentene til en salsaklubb og vi var ikke hjemme før halv seks; totalt utslått og totalt lykkelig :) Man får altså danset salsa her, men det er selvsagt tango som er storesøster og vi har sett både innendørs tango og utendørs tango, bra tango og dårlig tango.

Vi støtte på et utendørs tangoshow i den 3 km lange, bilfrie handlegaten Florida og stoppet opp for å se. Det var en hærskare med mennesker der, så vi ble stående litt på tå i bakerste rekke. Den mannlige tangodanseren vinket oss derimot nærmere så vi trykket oss alle en halvmeter lenger frem. Da dansen var ferdig synes jeg han ble veldig opptatt med å se i vår retning og jeg var redd han skulle foreta et av de ”inviter en av publikummerne inn i ringen stuntet” så jeg listet meg unna. Da hører jeg han gaule ”RUBIA RUBIA; UNA FOTO POR FAVOR”. Noe ironisk at turistattraksjonen selv roper etter turistene for å få et bilde, de er gærne etter blondt hår. Familiefedre med hele familien på slep (inkludert kona!) plystrer og roper ”hermosa” og bilene tuter om kapp. Når det er sagt er de tilstrekkelig høflige og trekker seg unna når jeg spiller kjærestekortet! Gisle; du skulle vært her selv med dine blonde lokker ;)

Vi er ikke særlig interesserte i museer, sightseeingbusser og guidede turer. Vi er derimot svært tilfredse med undergrunnen, kart og lonely planet og vi kommer oss rundt ved å spørre, gå feil og gå tilbake. Vi har testet de saftigste biffene og Argentina er slett ikke det verste land å lære seg å nyte rødvin i. Vi krysser 18 filers motorveier med den største, påtatte selvsikkerhet og vi forsøker så godt vi kan å få kroppen til å innse at 23o’clock er akkurat det riktige tidspunktet for middag! I det hele tatt nyter vi Buenos Aires og Marloes hevder at hun seriøst vurderer å flytte hit. Det blir dog ikke riktig ennå, for tiden har kommet til å lee på seg igjen. I morgen tar vi fatt på nok en lang busstur (dessverre uten seng og Marcelo denne gang) og beveger oss sørover, mot Puerto Madryn. Ryktene sier at jeg skal få snorkle med ville sjøløver! Fatt mot :)

Skrevet av monaloca 19:33 Arkivert i Argentina Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 16) Side [1] 2 3 4 »